Jeg har tenkt mye på det i det siste, det å knytte det man spiser eller ikke spiser opp mot det å føle seg flink.
Da jeg la om kostholdet for over to år siden, hadde jeg en viktig regel: jeg kan spise litt sjokolade hver dag hvis jeg har lyst. Som dere vet, elsker jeg sjokolade! Det beste jeg vet er Freia 86%, og det er hverdagssjokoladen min!
I det siste har jeg følt at jeg ikke er flink, fordi jeg stadig spiser litt av den. Det samme gjelder nøtter. Jeg føler meg flink når jeg spiser en håndfull. Jeg føler meg ikke flink når jeg tar en håndfull til. Noe jeg som oftest gjør.
Men – unnskyld den kommende kraftsalven – herregud, nå er jeg drittlei av å knytte følelsen av å være flink til hvorvidt jeg spiser sjokolade hver dag eller for mange nøtter. Drittlei!
Som vanlig har jeg en mistanke om at jeg ikke er den eneste som knytter følelsen av å være flink til matinntak. Vi er jo ulike, og mange jenter og kvinner er flinke til å ikke spise fett, altså flinke til å spise magert. Jeg er forøvrig flink til å spise mat med høyt fettinnhold, sånn som avokado, nøtter, mørk sjokolade ;), kokosolje, smør, fløte, kokosmelk… Og jeg ser for meg hvordan blant annet skjelettet mitt jubler! Det samme gjør forøvrig humøret mitt!
Videre er jeg ganske flink til å balansere. Hvis vi blir invitert bort, blir jeg ikke stresset av at det står karbohydrater og margarin på bordet. Jeg spiser det jeg får jeg servert. Hvis det er mulig å velge bort en matvare, slik som potet eller ris så gjør jeg det, men hvis det for eksempel er pasta i retten, så spiser jeg det. Min helse bygges opp av det jeg gjør jevnlig, ikke av hva jeg serveres en sjelden gang!
På samme måte drikker jeg fortsatt Pepsi max av og til, og storkoser meg med det. Jeg har jo kuttet kraftig ned på kunstig søtning, men unntaket er altså denne damedrikken en gang i blant, samt verdens beste proteinbarer min mann kjøper av og til.
Dette har jeg et svært avslappet forhold til. Jeg spiser som jeg gjør fordi det har gitt meg balanse, energi, glede, vekttap, samt at eksem og allergi og stivhet i ledd er blitt redusert og borte. Det er enormt viktig for meg å beholde denne balansen, men om den får seg en liten dytt av og til, så faller ikke hele korthuset sammen.
I går handlet det om å være sykt sunn i Dagens Næringsliv. Journalisten var i kontakt med meg, men takk og pris ble jeg ikke vurdert til å være nok sykt sunn. Lettelse!
Artikkelen hang ikke ut noen, men jeg satt igjen med en vond følelse. En kvinne har ikke spist sjokolade siden gymnaset og tar ikke tran på grunn av kaloriene. En kvinne forteller at hun blir strengere og strengere med seg selv, og spiser helst kun hjemme for å ha helt kontroll.
Jeg, som godt kunne tenkt meg å gå ned litt til, vet godt at jeg innerst inne er redd for å gjøre det. For jeg er redd for å bli flink til å ikke spise nok og miste balansen jeg har. Er det noen som kjenner seg igjen?
CecilieTB 
Takk for den, var en fin vekker!! Jeg er flink når jeg har luftet hunden sånn den trenger, vært flink på jobb, vært flink til å passe studiene ved siden av 100% jobb, har trent nok (kunne alltid vært mer enn nok), flink til å passe hus, flink til å spise lavkarbo og holde meg unna ditt og datt.. jada, jeg kunne hold på i evigheter med det flink greiene. Men når det er sagt så hjelper det en hel masse på energien at jeg er flink å trene og spise riktig;)
Veldig! Den artikkelen kunne jeg tenkt meg å lese, dumt den var i går.. Jeg var helt ekstrem på dette før, da jeg spiste lavkalori, men etter jeg har kommet inn i lavkarbo rutinene har jeg mye mindre fokus på mat og ikke dårlig samvittighet når jeg unner meg noe godt lenger på samme måte som før, og det er en deeeilig følelse 🙂
Enig med iseliniselin. det er mye lettere å unngå fokuset på hva man kan spise, hvor lang tid det skal gå mellom måltidene osv.. når man spiser lavkarbo. det er så flott å kunne spise når man er sulten, og være mett mer enn 2-3 timer!
Når man unner seg noe ekstra, vet man jo at man kroppen ikke føler seg så crap. og da er mye gjort! Det er de store mengdene som er skadelige, en pakke kjeks, småågodt for 50 kr, en potetgullpose osv.. måtehold er en dyd 🙂 to never nøtter er måtehold synes nå jeg!
Jeg har fråtset i mørk sjokolade og nøtter for å klare overgangen til lavkarbo. Føler meg likevel flink. Men kunne tenkt meg å trappe ned for jeg ser jo at jeg spiser for mye eller at jeg ikke har noen metthetsgrense.
Men hvorfor skal alle på død og liv være så slanke? Hvorfor kan man ikke være fornøyd med den vekten man har? Det er jo til og med forsket på at de som har litt å gå på lever lengre.
Det å ha litt å gå på er det nok ikke så farlig, men det er verre om man har altfor mye å gå på 🙂
LCHF er forøvrig ikke noen slankemetode. Om man taper vekt som følge av bedret hormonbalanse er det jo et pluss for mange, men LCHF er først og fremst en måte å leve på som gjøre at man spiller på lag med genene.
Åh…jeg spiller på lag med genene. Det hørtes veldig flinkt og riktig ut 🙂 Det kan jeg like 🙂
Bra at du tar opp dette, tror det er noe mange kjenner seg igjen i, også jeg. MEN jeg har også merket forbedring her den siste tiden, etter at jeg kuttet ned på karbohydratene og økte på med mer fett 🙂
Fint innlegg! Det er viktig å ikke være heelt fanatisk. Jeg må være flink, siden jeg har karbohydratintoleranse. Jeg er veldig sensitiv for det, så jeg må holde meg unna. Men null problem 😉 Så jeg er vel litt sykt sunn, hehe. Men jeg trives med det! Hihi.
Det du skriver treffer meg akkurat. Jeg har det litt sånn at jeg aldri er flink nok i matveien. Jeg «straffer» meg selv med masse idiotiske tanker når jeg ikke har vært flink nok, som f. eks å spist en sjokoladebit eller to handfulle nøtter. Ja, jeg vet det høres teit ut, men det er nå slik det engang er. Jeg har nok enda en stund før jeg kommer dit du er i dag, men jeg er på tur;) Jeg tenker at så lenge jeg selv er bevisst på minnegen tankegang så er det noe jeg kan jobbe med. Det ligger nok mye i hodet.
Takk for artikkelen, fint å kunne lese at andre også har/har hatt det slik jeg har det nå.
Helt enig med Ellen, dette innlegget traff meg og jeg er så enig. Kosthold som må strammes inn her og der for at en skal føle seg flink, gjør at en kanskje ikke har det så bra på andre måter igjen og sitter igjen med dårlig samvittighet for at en ikke skulle ha spist det eller det. En er kanskje dekt i matveien på vitaminer, mineraler, proteiner, fett osv, men hvordan er det med psyken? Takk for et godt innlegg, dette er nok en vekker for mange. Kanskje tror en også at en sitter alene med disse tankene?
Godt innlegg! Og for et viktig tema. Vi har en tendens til å bli desperat opptatt av den maten. Jeg føler at den dagen jeg ikke kan kose meg med mat, da er balansen bikket over.
Er så glad for at jeg ikke føler behov for å være flink lenger, jeg!
Å det var et godt innlegg å lese!! Jeg tenker – har man det bra (og det har man med bare 4 kg for mye) og har man funnet en god balanse der man stort sett spiser sunt, og unner seg noe usunt innomellom. Er ikke det den perfekte balansen da? Så er det jo perioder der man skal gå mer ned i vekt (man har mye man skal ned), så kan det jo lønne seg å være litt strengere – i en periode! Eller – man kan velge å gå ned i vekt over lengre tid, og unne seg litt innimellom – i den perioden. Så viktig å finne noe man trives med! Og som ikke er ekstremt, ukomfortabelt, og som kanskje da ikke holder over tid. Du er en vis kvinne!! 🙂
..og har nå linket til innelgget fra min blogg – må spres..! 😉
Jeg er så enig i alt du skriver, og føler meg sånn igjen av jeg blir helt kvalm.
Det var en tåpelig overskrift DN valgte til artikkelen i Magasinet. Jeg føler meg mer som et «matvrak». Jeg elsker å være på kjøkkenet mitt og lage mat, og ofte hoper det seg opp med masse digg i kjøleskapet.
Det må da være mye mer sykt å spise en masse greier som en vet er usunt???
Hilsen en frisk og sunn Tine, som syns det var litt kult å få være med…
Flott innlegg. Det er nok mange som sliter med dårlige «mat følelser».
Flott innlegg! Er hos svigers av og til, det går det endel i fine rundstykker med lettmargarin og pålegg. Spiser det, og tar også litt kake. Var i 2 bursdager forrige helg, den ene var min manns, så da laga jeg også noen lavkarbo-kaker, men det ble annen mat enn til vanlig. Så kom 17. mai, da spiser vi ute, i år ble det kinamat. Det gikkikke an å få noe annet enn ris, så da tok jeg litt ris. Spiser av og til is på kafé. Var på hyttetur med ei venninne for noen uker siden, fikk nesten panikk på forhånd mtp maten, men vi handla inn i lag, dessuten tok jeg med meg knekkebrød og lavkarbobrownies. Savna kanskje den daglige dosen med tyrkisk yoghurt, nøtter og bær aller mest.
Kjenner meg igjen i den følelsen at heime hos meg selv har jeg kontroll på hva jeg spiser, mens hos andre melder frykten seg, særlig når det blir flere dager.. Line i Lilalife har noe hun kaller 80/20-regelen, tror den er grei å forholde seg til…
Skal snart grille, det blir marinert hvalkjøtt idag! Skal ha ovnsstekte jordskokker og potetsalat! (bare litt!) til. Må visst gjøre det klart nå, før grillen er ferdig.
«Jeg, som godt kunne tenkt meg å gå ned litt til, vet godt at jeg innerst inne er redd for å gjøre det. For jeg er redd for å bli flink til å ikke spise nok og miste balansen jeg har. Er det noen som kjenner seg igjen?» Det du skriver her er utrolig viktig. Og jeg syns du skal holde deg til den balansen du har funnet. Så lenge du er fornøyd med humøret, energien, motivasjonen, gleden av å spise slik osv. ser jeg ingen grunn til hvorfor en skal gå ned litt til. For som oftest kommer du da i ubalanse og må jobbe veldig hardt for å finne en ny balanse. Så jeg syns nok det at du velger å spise slik du gjør nå og godtar å spise den sjokoladen, den ekstra håndnevne med nøtter og karbohydratene som blir servert deg er lurt og fornuftig! 🙂
SV: Ja mine kommentarer har visst en tendens til å havne der gitt.. Vet ikke hva det er for noe 🙂
Balansen mellom sunt kosthold og sunn livsstil kontra spiseforstyrrelser og et liv som dreier seg rundt seg selv og eget næringsinntak, kan være skjør.
Dersom store deler av livet dreier seg om hva man spiser, er det noe som ikke stemmer helt, men det kan være vanskelig å se det selv.
Jeg tror en del har et mer komplisert forhold til mat enn de er klar over.
Sikker på at du er inne i mitt hodet til tider. Du skriver iallfall det jeg tenker i opptil flere blogginlegg :-). Er så godt å lese at det ikke bare er meg 😉
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver! For meg har det litt å gjøre med kontroll, selv om det ikker er noe jeg bevisst har tenkt over før nå. Det er i alle fall fint for meg å kunne kontrollere helsen min på én måte, siden jeg ikke har kontroll over den ellers. Alt foregår så klart på en sunn måte, men jeg merker også at jeg er «flink» fordi jeg spiser sånn som jeg gjør, og jeg får like dårlig samvittighet når jeg spiser for mye sunt godteri som jeg gjorde da jeg spiste en hel 200 grams sjokolade før! Veldig dumt. Skal tenke på innlegget ditt neste gang, jeg har ikke vondt av de ekstra kaloriene akkurat, og er i grunnen ikke redd dem heller! 🙂
Skumma gjennom artikkelen i DN i dag tidlig. For min del tenker jeg at jeg har vært og er i ulike faser og at dette også påvirker hvordan jeg tenker ift. spising og kosthold til enhver tid. F.eks så startet jeg på lavkarbo på nyåret og målet var å sjekke ut om kroppen reagerer positivt på dette sett i lys av ett 6 mnd.perspektiv. I hovedsak ville jeg sjekke ut 3 ting..med påfølgene positive «ettervirkninger»: Vektreduksjon og kontroll av sukkersug og det å ha «lyst på no» i tider og utider samt bli lettere og få mer overskudd til å begynne å jogge/trene. Er født på begynnelsen av 70 tallet og må ha andre mål og strategier enn jeg hadde for 15 år siden! Det har jeg innsett:)
I denne perioden har jeg vært kanskje litt (over) fokusert på kosthold, sammensetning, ulike intervallformer osv, men jeg mener også at det har vært kjempeviktig da jeg trengte å lære og innhente erfaringer fra andre, som f.eks deg:), for å ikke utsette kroppen for noe skadelig eller negativt. So far so good.
Men jeg vet også at jeg må være målrettet skal jeg klare å få det til, dvs at midt i juni har de 6 mnd.gått og jeg må «ta en samling i bånn» for å se hvordan jeg skal leve mitt hverdagskosthold videre. Vektreduksjonen er på plass, joggingen/treningen er ok, ikke fullgodt, men godt nok akkurat nå, jeg liker virkelig maten jeg spiser og kroppen føles bra og jeg er glad:)
Jeg ligger på veldig lite karbohydrater hver dag og bruker nå tiden litt på å «skru om hodet» til å øke karboene noe, og denne balansegangen må jeg innrømme at jeg er litt redd for. Nå klarer jeg å holde vekta stabil, for første gang på x-antall år, og er kjempefornøyd med det. På den andre siden har jeg måttet begynne å ta magnesiumtilskudd pga voldsomme leggkramper på natten.. så jeg ser jo at jeg bør gjøre noen justeringer.
En ting er «flink – pike syndromet» hvor man låses inn i usunne tankemønstre og handlinger men en annen ting er min personlige mestring og glede over at jeg har klart å ta tak i min egen helse og at jeg har klart å «stå i det» over litt tid, ihvertfall. Har selvsagt historikk på å «droppe» ut av tidligere gode intensjoner.
Jeg er jo superglad og stolt av meg selv fordi jeg idag er på jobb med en kjempefin og nett kjole som viser formene mine og ja: selvfølelsen er viktig, det å føle seg vel er viktig og hovedkjernen for meg er at jeg må tørre å tro på at den kunnskapen jeg har inhentet og min egen kjennskap til meg selv faktisk er god nok til at jeg skal kunne klare å ha en sunn balansegang i hverdagen. Pluss mennesker rundt meg som støtter og ikke minst korrigerer dersom de ser at jeg skulle finne på å «skli litt ut» ift. overfokusering og usunnhet. Sikker på at mannen din vil gjøre det samme ift. deg:)
Fint innlegg 🙂
Jeg koser meg heldigvis veldig med maten jeg spiser, og selvom jeg har kuttet ut sukker, pasta, ris, poteter og hvetemel, så er det helt klart bare NESTEN kuttet ut. Jeg spiser fortsatt hjemmelaget lasange, jeg kan kose meg med ett grovt rundstykke på cafe, og jeg spiser maten jeg får borte. Jeg trives utrolig godt med livstilen jeg har nå. 🙂
I helgen har jeg spist masse sunn kake – antageligvis enorme mengder med nøtter og avokado, deilig.
Veldig bra innlegg og jeg er helt enig med deg 🙂
fantastisk innlegg og som så ofte tidligere treffer du spikeren på hodet for min del. skulle gjerne lest den artikelen. høres meget interessant ut.
Takk til alle som har kommentert! Det ble så mange kommentarer, og jeg måtte rette nynorskstiler, så jeg kunne ikke begi meg ut på å svare! Tine, jeg skjønner godt at du synes det var artig å være med! Men da jeg så tittelen, var jeg glad for at jeg ikke var med 😉
Det å kunne nyte for sin egen glede er noe mange kvinner bør øve på. Jeg har skrevet et innlegg om dette i dag på min blogg: http://godnok.blogspot.com. Takk for super blogg jeg er innom hver dag 🙂 Mvh Lise Marie Løvik
Så fin blogg du har! Spennende bakgrunn har du også! Jeg skal tipse leserne mine om deg. Fantastisk bloggnavn!
Dersom dere leser verdens gladeste søteste Chassi sin blogg, så kommer dere til å se en sprudlende jente som hverken er redd for tran eller for å bli så tjukk at veien tilbake er uendelig lang. Journalister burde skytes innimellom!
Og hun får store doser sjokolade hver eneste dag 🙂
Chassi er ikke syk sunn, og ferdig med det!!!
SMASK! ❤
Hei Cecilie! Gidd å skrive sånn da! Jeg begynte å grine av å lese disse kommentarene om stakkars hun som ikke har spist sjokolade siden videregående, hun er tungt spiseforstyrret og alt det der. Jeg er ikke det! Og mange andre som har kommentert her vet godt hvem jeg er… og hello.. internettet er ikke stort altså!
Jeg er enig i at det er et dødsviktig tema å ta opp, og jeg visste at jeg nok kanskje ville stille meg i et litt dårlig lys (ante ikke at det ville bli SÅ ille), men det var også grunnen til at jeg ble med. Man må gjerne unne seg sjokolade og velge sin egen vei, men til mitt eget forsvar: Jeg er fornøyd med min egen vei jeg også.
Chassi: beklager så mye. Jeg har ikke gått gjennom hele tråden etterhvert som kommentarene har kommet inn, og har rett og slett ikke tenkt over at det står ting som sårer der. Forøvrig håper jeg du ser at jeg skriver at dere ikke er negativt framstilt, men at jeg er glad det ikke ble meg. Du som er så skrivefør, kan jo bare forestille deg hvordan de hadde framstilt min angst for din havregrøt 😉
Til alle: Jeg har gått gjennom tråden og fjernet kommentarer som er sårende.
Hei igjen! Nå er jeg flau så klart… Da jeg sjekket innlegget igjen i dag og så at det var færre kommentarer her enn jeg mente å huske at det var i går, tenkte jeg at du sikkert hadde slettet min, og det syns jeg var litt barnslig men helt okei.
Men så har du slettet de andre?! Og da føler jeg meg barnslig selv! Og du er så vis og klok med det ultimate kostholdet ditt og det avbalanserte forholdet (?) til det, at jeg tenkte Note to self: Må ikke skrive kommentarer midt på natten mer! Kan godt skjønne at du og Heidi kommer godt overens, for jeg fikk alltid en sånn følelse når jeg diskuterte med henne også, en sånn følelse av at jeg må våkne opp i min egen boble og bli voksen eller noe. Meeeen…. Heidi spiser boller med kokte linfrø, og jeg spiser boller med chiafrø, og alle som skriver her har HELT SIKKERT sine egne rare matrutiner, og forhåpentligvis så er de ikke syke for det om. Det fins vel ingen som har et helt avslappet forhold til kostholdet sitt.
Det var utrolig bra sagt det du skrev til slutt: For jeg er redd for å bli flink til å ikke spise nok og miste balansen jeg har. Jeg skal henge det på kjøleskapet som et motto. 😉
Woho, tidenes lengste kommentar! Beklager at jeg var så dum. Ha en nydelig dag, søte du!
Hahaha 🙂 Nei du, jeg slettet de andre. Jeg VIL jo ikke såre noen med bloggen min, og når jeg gjør det, må jeg jo rydde etter meg. Herregud, helt avslappet blir jeg aldri! Og akkurat som deg synes jo ikke jeg at jeg spiser rar mat, men det kan jo hende at du hadde steilet over eggemelken jeg har i kaffen for eksempel (egg, cocosa og vann). Og jeg kan sikkert være både vis og klok, men jeg kan også være akkurat det motsatte. Men jeg kommer alltid til å le meg halvt ihjel når jeg leser bloggen din 🙂 Stor klem 🙂
Det er jeg som er dum, men tusen tusen takk, snille du! Du fikk et helt takkeinnlegg, så rørende snilt var det.
(Iris og Liller kan ta seg en pære!) 😉
Hællandussen, du er søt altså!