Et nytt ark. Et hvitt, tomt ark på en ny pc. Det første arket som skal skrives på, de første ordene, linjene. Å lagre et dokument i en ny mappe for første gang. Jeg pakker ut pc’en med andakt, med takknemlighet. En sakral stemning. For her er en bit av meg. Et tastatur, muligheten til å la tankene vandre og sette ord på jeg’et. Jeg tenker at dette kan ingen kjenne seg igjen i. Men jeg vet – vet,vet,vet, at det er det mange som gjør.
Det blir for sjelden nå. Dagene er så fylt opp, og det er så vanskelig å ta seg tid til bare dette. Tanker via et tastatur. Når jeg skriver får jeg sortert, satt ord på, vært. Å være, er – jeg er. Jeg skriver, altså er jeg. Jeg har så mange tanker, så mange ord, som flagrer rundt inni meg, men uten tastatur blir de værende, fanget, tankene lever og blir satt ord på gjennom hendene, fingrene mot tastaturet. Forløsning.
Jeg er.
Her er jeg.
Igjen.
CecilieTB 
Hei jeg savner bloggen din. Håper du har det bra og plutselig kommer tilbake 😊😊